30.11.2018

I kramsnøen

Å gå i nysnø innover holtene –

Den første om høsten

og helst kram:

Da knurper det så godt under steget.

Og snur du deg og ser tilbake,

står sporet klart og nennsomt tegnet;

du leser ASKIM i hælavtrykket

etter gummistøvlene.

 

Iblant fester snøen

i rillene på støvelsålen;

du lugger med deg hele ballen

så grønn liksom forundret måsa

titter fram i fotslaget.

Og oransjerøde rogneblar,

som fuglespor etter drømmer.

 

De våt-svarte bjørkegreinene

med dråper av jern under albuen.

Det såre rådyr-lyset, vidt oppsperret mot

begynnelsens under, en mytisk tid

før tidene. Alt inngir deg en følsomhet

så naken stor at du kjenner

Melkeveiens hvite spiralarm

vibrere som et nøkkeroseblad i vind.

 

I et lykkelig gys av et sekund

vet du med fotsålene

at dette er Jorden,

din barndomsheim mellom stjernene.

Hans Børli