Høstkveld ved myrene

Vått kongrospinn. Skodde.

Et fugleskrik som ei spe flamme

på bunnen av skumringen

 

og himmelen full av grå lyd

et bladløst sus

som om alle de døde hvisker

med morken tunge:

– Ingenting …

Ingenting …

Ingen …

 

Jeg griper tak kring livet mitt.

Kjenner det inne i hendene

lik en liten våt, varm fugl

som rører på seg,

vil ut mellom fingrene.