03.11.2018

Hendene

I mange og lange år

var jeg en menig soldat

i brødkrigens store birkebeiner-armé.

Da var hendene mine alltid

harde og ru, sprukne

av økseskaft-slit og vinterkjøld,

tunge tak i strid for føan.

Men den gang kunne disse grovskapte

griperedskaper av noen hender

iblant åpne seg lykkelig

og stryke varsomt

over mjuk kvinnehud

og lubne barnekinn.

er de samme hendene

blitt mjuke og hvite,

ja, reint silkeforet mjuke er de blitt

av års ufrivillig innesitter-liv.

Men kjærtegn? Nei,

nå har disse hendene

fått en lei tendens til

å knytte seg, lukke seg hardt

 

– rundt ingenting.

 

Hans Børli