04.06.2018

Gråsteinen

Gråsteinen er min bror.

Jeg kjenner dens pine.

Denne kalde, knugende ro

med striper av størknet helvete.

 

Ingen vekt i verden

er tung som den

steinen kjenner

når sommerfuglen hviler på den,

når vinden lener seg mot den

og leker flyktig med en lerketrille.

 

Men også gråsteinen tror på en

forvandling.

Og venter. Venter

det store oppbrudd av vinger og vektløshet.

Juninattskumringens blå profeti.

Hans Børli