Geologi

Men ingenting var forgjeves,

ikke menneskenes knuste drømmer,

ikke hjertenes forrådte håp.

Det finnes

et dyp i oss, et Tethis-hav

som rommer alt

forvandler alt:

Fnugg av brente møllvinger,

gruskorn fra forvitrede Babelstårn,

slintrer og blodslam

fra is-skurte, sundslitte hjerter,

– alt skylles i grumset flom

ut i havet

og synker til bunns.

De selsomme sedimenter

tetner der nede i mørket,

hardner uendelig langsomt

i lag på lag:

Nye kontinenter,

skinnende fjellkjeder av framtid,

skal engang stige mot lyset

løftet av krefter

større enn verden.

 

Mist ikke i håpløse timer

troen på tidenes uendelige tålmod

med oss og alt: Engang var

Himalayas høyeste tinde

bunn-slam i et hav.