10.05.2018

Fløtarguten talar ve´ jentene

Sitt rolig, jente! Bære sitt!

Vil du ifrå mæ fyke,

da haugger je hakan i hjerte ditt

som i en stokk i stryke.

 

Je slepper dæ itte! Sitt bære still!

Se neva mine, Kari:

dom krøker fingra og klemmer tel

omkring de ting je tar i.

 

Så blått det kveiles, du! Gras og fiol

rer senga vår under graner

der vårgauken galer slik han gol

i tjaugetals Lybeck-romaner.

 

Det bruser opp i mæ, blo’ og vår,

– det er som når storbommen stuper

igjennom Gransjø-dammen som står

me fulle, flomgule luker.

 

Å, gi mæ et kyss! Men fyst må je ta

og sputte tur mæ snusen.

Det er fulle så du itte vil ha snusrand rundt truten din, pusen.

 

Du vil itte gjenne snu go’kjakan tel,

du kaster så kry me nakken.

Er fulle reidd atte skjeggstubb og stell

skæ skrubbe skrammer i lakken.

 

Je er ingen filmsjarmør, men skitt,

nå kjenner je mæ i taka.

Je trur je tar og løfter litt

på eitt tå serkeflaka

Hans Børli