Jeg mumler en bønn
under mi veglause vandring.
– La det bli noe igjen etter meg
gamle Gud,
eller hva du heter
du som tier bak solefallet.
La ikke livet mitt bli som
å tråkke i mjellsnøen
ei natt det blåser og snør.
Og lutende under min grå tyngde
hører jeg en stemme bak i hodet, stille
som skygger på veggen i lampelys: – Be om
sommerfuglvinger til din tanke
hvis du vil sette et spor som varer.

Hans Børli