En kvast linnea

Ennå bevarer jeg

minnet om deg, jente.

Du var så vakker,

du lyste som en villblomst

på dansegolvene i min ungdom.

Aldri turde jeg by deg opp,

jeg var for grov og grå,

hadde for store, dumme hender,

for snauslitt sjeviotdress.

Du danset ut med en annen

-og forsvant for meg

i årenes blå dis av avstand.

Men ennå bevarer jeg

det skjære minnet om deg

djupt i mitt skrukkete gamle sinn.

Det er som en kvast linnea

varsomt holdt i

en kvaesvart tømmerhogger-neve.