Jeg står og stirrer inn
i tomme dyreøyne
der livets syner er brustne – –

Hva er det for selsomt
lys der inne?
Er det stjerneskinnet?
Er det bålets skjær?
Nei, det er dødens
bleike kjerter,
tent av ei stålkapslet kule.

Og jeg spør mot elgøyet
og mot høstkveldens store stjerner:
Er det fagert landet
bak dødens grenser.
Er det blåner som suser
av fred – fred –?

Men fjernt ute
svarer en villfugl
med isnende skrik.
Spør høstnatta,
dødens elskerinne!

Hans Børli