17.05.2018

Eidskog-sangen

Vår kjære bygd – du smiler

så fredfullt for deg selv,

der kledd i blått du hviler

mot Värmlands vardefjell.

Eidskog, Eidskog – mo og myr

og mørke vatn hvisker

vår barndoms eventyr.

 

I disse  grisne  grender

i  grenseskogens skjød,

har harde arbeidshender

vekt kornets sang om brød.

Eidskog, Eidskog – slit og savn

og tusen dyre gleder

la klangen i ditt navn.

 

Med tømmerstokken strevde

vår ætt i frost og sno,

men under snøen levde

en blåveisknopp av tro.

Eidskog, Eidskog – vill og vár

du elsket fram i folket,

et sinn som sus i bar.

 

Vår fedrejord, vi takker

for alt du kjærlig gav –

fra korn i steinrøysbakker

til graset på ei grav.

Eidskog, Eidskog – dyre ord

du har den milde tone

av sangen hennes mor.

 

Så vid kan vegen falle

for dem som dro avsted.

Men heimen tok de alle

i avskjedsblikket med.

Eidskog, Eidskog – evig grønn

lå minnets voll og hvisket:

Kom heimatt, du min sønn!

Hans Børli