24.10.2018

Dører innover i evigheten

Hun lå der og var død.

Død var hun.

DØD.

Dette stutte, definitive ordet

fylte hele verden den natta.

Det lyste av ansiktet hennes der hun lå

mellom sterilt hvite laken,

sjukehusets blå stempel på putevaret

tett innåt ene kinnet.

Jeg satte meg ned på hælene,

satt der lenge og så.

Det lyste av ansiktet hennes, et lys

fra før den første morgen og

etter den siste kveld. Jeg hørte

en stum sang

åpne dører innover i evigheten.

 

Det var den natta

min angst for døden

døde.

Hans Børli