Det snør
i mine grove hender.
Et svimlende kort sekund står fnuggene levende
på huden – jeg ser deres uendelig skjøre
rosettmønstre, et himmelpust av urørt renhet –
da bryter de sammen for blodvarmen i meg
og renner i dråper av skittent vatn over de kvaesvarte håndflatene.

Hans Børli