21.12.2017

Den tid er kommen

Den tid er kommen da

jeg ofte ser meg tilbake

og minnes

gode stunder i skogen.

Står et vemodig lys om dem, det er

som gløtt av nedlagte boplasser

innpå skogviddene en disblå dag.

 

Ser for meg hildringer som denne,

så klart som i en vaken drøm:

Granene sto med høge topper

i ring rundt kvilplassen;

konglene lyste matt i vinterlufta

som klokker av gammal kopper.

Frøsne orrhana-skrik

hang i bjørkeriset inni myrlaugga,

var hunger og liv

så langt som hjertet lydde.

 

Der satt du lut ved varmen

og steikte flesk i den bulkete blikkpanna.

Brente deg på panneskaftet

og svalte finga i snøen.

Så åt du det sprøsteikte sideflesket av

julegrisen

og dyppet kakubeta i fettet etterpå.

Men rett som det var stanset tygginga,

du satt kurrende stille

og glippet med auga, fort

som en støkt rev.

Ja, der satt du med fett på finga

og diktet

diktet ei tone inn i

kongleklokkene av irret kopper.

Hans Børli