Du kjenner
stjerneduft i dine hender
når du har vært hos dagene
og rørt ved gudstanken i
de tusen ting av tålmod:
En ljå hengt opp i furua
på tunet i kveldssol, ei rive
fortrolig stødd mot gangveggen
med våt hå i tinnene.
Midt på det handslitte skaftet
sitter en snutebille,
svart og snirklet som
en gotisk bokstav.

Alt dette små små
som passer i låsen
og åpner portene for deg
inn til noe uendelig Stort –

Skyggen av et grasstrå
som sirlig fjærpennskrift
over stien foran din fot:
Den Høyestes signatur
under ditt  borgerbrev
av universet.

Hans Børli