02.09.2018

Barnetro

Da jeg var en liten gutlarv heime på torpet

i skogen,

fulgte jeg ofte mor til fjøset om kvelden

for å hjelpe henne med å bære

mjølkebøttene i hus.

Slik i sopptida utpå ettersommeren

kunne krøttera ofte bli seine.

I logne godværskvelder

satt vi der utafor den værslitte fjøsveggen

og nilydde inn i stillheten

etter bjelleklang og kuraut.

Det sto ei diger osp oppe i berget

ovafor sammarsfjøset.

Og hver gang et vindpust snaget gjennom

skogen,

raslet det varsomt i lauvet på ospa oppi

berget.

 

Da innbilte jeg meg at

det var vingeslag jeg hørte:

englene flyttet på seg

og slo seg inn på nattkvisten oppe

i høghimmelen et sted.

Hans Børli