07.02.2018

Barnet

Jeg vandret på villstrå i verden,

mitt følge var smerte og tvil,

men du er den røst som skal rope

meg heim fra vegløse mil.

 

Fra mørket i morslivet kom du:

et selsomt, forklaret bud

fra verdener bakenfor denne,

fra livet og håpet og Gud.

 

Du ser på meg, blidt og stille –

da undres jeg over at ord

som Angsten og Hatet og Hevnen

er kjent av noen på jord.

 

Så lenge et hjerte skapes

hellig og reint som ditt,

skal mennesket tro og håpe

trass alle tap det har lidt.

 

Jeg løfter deg, barn, som en visshet

mot skjæret av Ragnarok-rødt:

I lyset av regnbuens løfte

blir barnet – vår frelser – født.

Hans Børli