Alle dikt

Gud har sorg. Derfor

er blomstene så kvidefullt vakre,

svarttrost-strupen så hvit av toner

når skumringen faller i mai, kvinnene

så kuldskjært svaie i knebuen der de går

i motlys på frosne vinterveier

og har sine drømmer omkring seg som

en duft

med røtter djupere enn tælen.

Alle dikt

er spunnet av sorg.

 

Også Gleden.