Gud har sorg. Derfor
er blomstene så kvidefullt vakre,
svarttrost-strupen så hvit av toner
når skumringen faller i mai, kvinnene
så kuldskjært svaie i knebuen der de går
i motlys på frosne vinterveier
og har sine drømmer omkring seg som
en duft
med røtter djupere enn tælen.
Alle dikt
er spunnet av sorg.

Også Gleden.

Hans Børli