Aleine

I skogen,

aleine

dag etter dag,

måne etter måne –

Ingen å tala ved.

Ei markmus bare

som titter blankøygd opp av

et høl under en stubbe,

et ekorn, ei nøtteskrike

på leiting etter kakusmuler

i skåraflisa ved kvilplassen.

Ty, knakk det en kvist oppi hogget?

Nei, ingen –

 

Tankene,

som streif-flokker

av kaier om høsten:

Mørke i frostlufta

men høgt oppe

slik at strålene fra ei låg sol

streifer undersiden av vingene

i gylne glimt.