Du søker ditt eget speilbilde i
de dimme gåtene omkring deg.
Alltid.

Du legger dine ensomme tanker
i munnen på vinden. Du drømmer
menneskemening inn i
duft og sus. Alltid
svarer dvergmålet deg med din egen stemme

Men hva tror du skogen synger
siden,
når du er gått heim?

Jo, da er timen inne
for røster nakne som jern.

En stumhet reiser seg,
står med løftet panne
og kveder for stjernene,
kambriske kvad
som menneskelepper aldri har rørt.

Hans Børli