Sommernatta henger skjør
på spissen av nymånen:
Et flortynt silkeplagg,
svakt raslende, hengt opp på
en knagg av bleket horn.

Det ligger noe forlatt i lufta –
En lysende naken skikkelse
gikk langsomt inn i himmelen
og lukket evigheten bak seg.

Jeg hører lyden av fjerne vannfall
inne mellom stjernene.
Men tankene mine når ikke langt nok, ikke
dypt nok inn i det blå. De ligner
tårnsvaler
som suser inn fra bleike himler
og stuper mot mørket under taksteinene
med leire og strå i nebbet.

Hans Børli