Menu
Jeg sto ofte
med ene foten på himmelranda og
den andre foten løftet –
Men aldri vågde jeg
steget ut i blåsalen
der stjernene danser.
Støvlene mine var mørke av dogg.
Og lyngklokkene jeg så langs stien
sang stilt inni tankene.
Hans Børli
Jeg sto ofte
med ene foten på himmelranda og
den andre foten løftet –
Men aldri vågde jeg
steget ut i blåsalen
der stjernene danser.
Støvlene mine var mørke av dogg.
Og lyngklokkene jeg så langs stien
sang stilt inni tankene.
Hans Børli