Kristendommen – tja,
den kan være temmelig lunken.
Som lukten av prestefis
i sakristiet.

Alt dette ulne Jesus-pratet
har gjort Vårherre til
en tannlaus gammel gubbe
som lever på kår hos Sønnen.
Er det rett å ta lynet ut av Jehovas hånd
på denne snakkesalige måten? Nei –
den som alltid ferdes til fots
under åpen himmel, den som
skjelver for tordenværets velde,
slåss mot vinterstormene,
lytter ved sommerengene,
han aner
en høgere guddom:
Den ansiktsløse, Den navnløse
som bor i boliger av lys
der du må legge av deg din menneskehám
ved porten før du trår inn,
slik husmennene i gamle dager
måtte kippe av seg de jordete skoene
før de gikk inn til husbonden.

Det er ikke mulig for oss mennesker
å uttale Den navnløses navn
fordi vi har ord
og tunge.

Hans Børli