Elgbiff –
nødtørftig steikt over ringhølet
på komfyren i skogskoia.
Grovfibret lårkjøtt
med barnåler og tørre tyttebærblar
klistret i snittet etter Morakniven.

Seigt er det, la gå,
krever god tanngard.
Men smaken, menneske! Karrig tørr
men likevel som krydret med
all skogens ville poesi:
Furubar,
røsslyngblommer i seinsommersol,
våt bjørkenever og tyrirøyk
og livets salige brunst …
De fine smaksvortene på tunga di
sender skinnende lykkebud til hjernen,
ditt hedenske kjøtteter-hjerte
ler lykksalig i brystet.
Kort sagt,
du er herlig heime på jorda.

Hans Børli