En sang til deg
o motorsag: Siste modell,
8500 omdreininger i minuttet,
kjedehastighet: 20 m/sek.

Jeg ser din hvite stripe
av skinnende skarpfilte skovl-tenner
farlig nær pulsåren
i mine magre lysker. Hver eneste
av dagens åtte harde timer
holder du en tanke levende hos meg:
– Et glipp med foten bare … et eneste
feilgrep
så ville blodet mitt blømme på snøen …
Du lunefulle venninne
som allerede har gitt meg
yrkesnevrose i begge albuene
og «hvite fingrer».
Du lettsindige lille djevel
som dreper freden og skogsuset
med hysterisk motorbrøl og
forpester skogens ville dufter
med bensinós og oljestank.

Deg elsker jeg
med vår tids karrige kjærlighet:
Du lar meg tjene mer,
mange gule lapper mer
pr. svettedunstende dag
(det nye kjøleskapet, kone …
den uferdige verandaen …
kanskje til sommeren, kone,
kanskje til neste år …)

Stillheten har gått i eksil
et sted bakom stjernene,
en snø av avrevne fivrelvinger
dekker den store barfrosten.
Her gjelder om
å bite tennene sammen
og lære seg trinnene
i dansen rundt stålkalven.

Hans Børli