Rart å tenke på at
bjørka du lå og lydde på

så mang ei blåsende natt
med regn i lauvet, stien
over fláberget utafor huset, hagebenken
du snekret av en kløyvd furustamme – alle
disse smålåtne tingene rundt deg
skal være-til i verden
lenge
etter at du har bygslet
tre alen jord på kjerregarden …

Og tingene
sørger aldri over oss.
Selv ikke dette blå vesle bordet
du satt og skrev ved i stjålne stunder
vil noensinne ønske deg tilbake.

Hans Børli