Blåtone av vår over Hesteknatten. Von
om orrhana-spell i gråningen.
Lørdagskveld, stille:
selv de evindelige motorsagene tier.
Freden er kommen heimatt
på helgebesøk.

Er longt inne i meg også, nesten –
En ring av hvile omkring tonen,
som i ei kjerkeklokke
i høgstnattstimen
når tauet henger urørlig fra stokken,
og skyggen av gluggekarmen
skyver måneskinnet foran seg
umerkelig sakte
over tiljene i tårnet.

Tanker kommer til meg
med lys i hendene: Je er
bessfar åt ei lita jente nå …
Elin, heter a.
Ska’ tru om ho vil få oppleva
slik stillhet frami åra som kommer?
Og setta pris på den slik som je?
Har itte høgere ønske
for vesle gudslånet mitt.

Hans Børli