Jeg veit hvorfor
den franske revolusjon,
den russiske og den finske –
alle de smertefødte folkevårene –
på slettene ved Voronesj.
Han som stivnet i forpostkjeden
ei frostnatt ved Kandalaksja.

Han som styrte et stukasfly
lik en svart  skyttel
gjennom granatenes eldvev
ei natt over Berlin sentrum.
Han som skreiv «Dear Kate»
på et feltpost-kort
ti sekunder før bunkeren sprang
for fulltreffer fra en 30-centimeter.
Han som svingte bajonetten
og hylte «Rule Britain»!
over ruinene av Düsseldorf.

Han som speilte sitt blødende,
kruttsvarte ansikt
i sølvet på Kölner-domens alter.
Han som voldtok ei rødekors-søster,
drepte et barn,
rettferdiggjort av krigens
grusomme Molok.

Nei – det var ikke generalene
som vant eller tapte.
Det var han,
den ukjente soldat.

Se, hans ansikt
– hogd i stein –
speider ut over slettene,
der blodruner av krigens saga
atter skal skjules
av groende gras.

Hans Børli