Takk din tunge klumpethet for at
det trass i alt kom flukt og høyde
over ditt sårføtte låglandsliv.
Et rådyr er så grasiøst og lett,
dét drømmer aldri om vinger.
Og ingensinne diktet fuglene en sang
om stjernene og vinden.
Det er noe som heter lengsel.
Og dén ble din arvedel.
Det er lengselen som setter
en vinge av ild
på fjellet i solnedgangen.

2
Du må lære å vente.
Du må bære dine vintrer,
stå dine vakter hos det levende
selv om livet i deg er lite og svart
som loppe på snøen i februar.

Tror du blåveisen smilte
så tindreblått under svàet om våren
hvis ikke rota hadde bodd
lange måneder
hos tælen og mørket,
med Døden som husvert?

Hans Børli