For dette menneske som hviler
med hendene foldet over brystet
i lys fra saktmodige kjerter,
for dette menneske
er Døden død.

Hans mørke bilde svant bort. Lik røyken
over et utbrent bål:

Vinden strør en håndfull aske i havet
og vandrer syngende videre.
På klippen
hvor Tiden knuste sitt timeglass
synger en hvit stillhet: Lys
uten skygge.

En sol har stanset i senit.

Hans Børli