Jeg liker uvær.
Stritt regn om hausten.
Tunge snøfall ved juleleite.
Det løyser og lindrer
noe frossent og forblåst inni meg.

– ligge i ei slåttebu
når regnet trommer på nevertaket,
og skogen driver inn i gråskodda!
Det er som endelig å få gråte
fullt og befriende
etter lang barfrost i sinnet.

Eller gli på ski over myrene
en dag i januar,
når snøkorn slår
som kvite gnister gjennom rommet.

Og verda søkker,
søkker i kvitt sus
inn i himmelen – –

Da er en først aleine,
heilt og herlig aleine.
En veit at sjøl skisporet
slettes ut
ettersom en går.

Ja, jeg liker uvær.
Men synet av fugletrekk om hausten
gjør meg tung til sinns.

Jeg har ofte stått på høgda
når tranene dro mot sør
med sol under grå venger.
Da visste jeg sårt
at jeg elsker uværet
fordi det er grått –

som glemselen.

Hans Børli