Tingene vandrer gjennom meg
med ansikter streifet av likegyldighet og
kulde.
Samtaler sakte på et språk av stumhet
hinsides alle rumlende ord. Jeg sitter her
forlatt i meg selv som i
den ekkofylte ventehallen på en flyplass
i et fremmed land. Ute i vinden
ruser piloten motorene
klar for en ukjent destinasjon.
Jeg samler min fattige håndbagasje
av trådslitt tro, venter på at
den røde lampen skal blinke
over utgangen.

Hans Børli