Jeg har ikke sett
kunstskattene i Eremitasjen
eller Vinterpalasset i Leningrad,
ikke Louvre-samlingene, ikke
Musée d’Art Moderne i Paris,
men jeg har sett sola gå ned
over Hesteknatten.
I dager med lettskyet vær
henger kveldshimmelen ut
en østerlandsk eventyrprakt:
Ultramarin, sinober, oker og gull,
alle fargene på Guds palett
toner sammen i en overjordisk velklang
vest over disblå, tankefulle skoger.
Det er rart å tenke på at
bakenfor denne overdådige himmelranda
fins bare skrinne furuåser, tjennsputter,
storrblakke myrdrag innover mot
Fjellskogen
der minnene fra min barbeinte barndom
lyser bleikt som skogfioler
langs strendene av Børen sjø.

Å ja, – du drømmer vakkert,
mitt fattige land. Du løfter
jordens mørke, stienes mumlende
tungsinn,
blommer og fuglesang – alt
løfter du i lys av legende
opp i himmelen.

Hans Børli