Slik om høsten er nettene i skogen
en seende blindhet, en viten
bortenfor alle bilder – derfor
frykter jeg ikke døden. Jeg
kjenner den allerede.
Føler det ofte som
hadde jeg i vilske overskredet
den tonende grensen
mellom liv og evighet:
Dette svøvende milde suset, denne
rislende stillhet
med stjerner på bunnen.

Ja, levende har jeg besøkt
landet bortenfor alle bilder.
Og vendt tilbake med vissheten om
et groende mørke
lik jorda under trerøttene,
et lys
over tankens strebende krone:
demringranda av stordagen
som gryr i vest.

Hans Børli