Noe inne i deg
stritter alltid imot.
Noe slitent
som stirrer striøygd
gjennom svett hår.

Du skulle gi etter nå,
gi etter, lydig mot
de evige lover. Se bare
på aftenstjerna
disse klare høstkveldene:
Den skrider gyllent
utforbakke på himmelen
mot skogens syngende mørke
på høgdene i vest

stille, trygg –

Bare vi,
som står så lavt i jordmørket,
synes at himmelen og lyset stanser
mot veståsen.

Hans Børli