Det var rått, det var kaldt,
det var armod og alt
som gjør stiene tunge å trø.
Men en drøm lyste støtt
med et blodskjær så rødt
som ei sundtråkket tran’bær i snø.
Det var øks, det var plikt,
det var grovslit og slikt
som gjør sangene grå i ditt brøst.
Men en drøm lyste lell,
som en krypskytter-eld
innpå fredlyste skoger ved høst.
Det var svart, det var kvitt,
det var himmel og vidt,
det var lier der vårsola skein.
Je vil takke deg, land!
Og her har du mi hand –
Ho er svart, ja – men skitten er rein.

Hans Børli