Jeg har lest at
eskimoene i det nordlige Alaska
ofte stablet opp steiner
på de høgeste punktene i landskapet
for å gi en illusjon av liv i
et ellers øde synsleite.
Anukok kalte de
disse støttene av stein
som på avstand tok seg ut
som menneskeskikkelser.

Jeg forstår så innerlig godt
disse vandrerne fra det store ødet.
Jeg har selv
på den lange sledeferden
over livets frosne tundra
bygd mang en anukok,
lagt opp små varder av svarte ord
for å bryte ensomheten
og vise andre vandringsmenn at
jeg har levd.

Hans Børli