Kan vel ei snauhogd grenseglenne
skille skogene åt –?
Nei, alltid skal skogsuset renne
sammen i sang og gråt,
og svenske og norske skogen
kysse hverandre på grensens grunn
med villblommers doggvåte munn.

Med konten på ryggen sto mannen
i segnene fjerne år,
hilste landet åt grannen,
hilste en fremmed vår.
Fremmed –? Nei, skogen suste –
den blandet sin sang med hans drøm og tro
slik fostbrødre før blandet blo’.

Hans Børli