Dine bratte faun-vrister
Nijinsky: et nei
til all tyngde
Din higende lys-sjel
omsluttet av kjøtt og mørke
og menneskedunst

Å, øyeblikk av frihet
Nijinsky – dine ubendige sprang
i «Sylfidene»:
klingen glitrende naken i lyset
flammer av sol-ild
slynget mot uendeligheten
Men alltid
fallet
det uunngåelige
tilbake
på scenens arrete planker
tilbake
i ditt legemes krater

Dine dansesko om natten
Nijinsky – tomme
gapende som fiskemunner
i hotellsuitens gustne mørke
mens du stirret søvnløst
og ynket deg
med krampe i lårmusklene
og kloden som et slavelodd
lenket til din ankel

Jeg håper de brente din døde kropp
og strødde asken for vindene.
Eller unte de tyngden og mørket
den siste triumf:
å by deg en seng av jord?

Hans Børli