Vandringsmannen vaknet ved korsveien.
Bålet var sloknet,
men månen lyste klart
over østmarkene. Da så han
en stor fugl i halvlyset, den satt
vaglet på veiviser-fløyen,
sank inn i seg selv
med hodet under den lange vingen.

Og bjørka ved mjølkerampen
sto med linn nattbris i lauvet
og hvisket glim av stjerner: Her
er du. Nå. Hos Deg.
Og lenger kommer du aldri,
samme hvilken vei du velger
hvor langt du vandrer.

Hans Børli