Til min datterdatter, Elin Margrethe
Jeg løfter deg opp, du vesle,
og hendene mine blømmer
av ny ømhet
for alt liv på jorda.

Sommermorgen. Sol og vind.
Det åpne vinduet rasler med stormkroken;

skogranda speiler seg i ruten, buet som
en fuglevinge.
Du er en vei tilbake, barn:
Du ser på meg
med alle mine tapte morgner.

Himmelen har overnattet
i dine undrende øyne,
Gleden overvintret
i mine frosne drømmer.

Hans Børli