30.03.2018

Splinter av et knust speil

  1. Mennesket

Vindene synger ditt tungsinn.

Smaken av dine tårer

brenner i havets salt.

 

Alt på Jorden, alt

skaper du av deg selv.

Besmitter du med deg selv.

 

Det gis ikke mer: Du

og endeløst øde hvelv.

 

  1. Det knuste speilet

Men en dag skal speilet splintres.

Menneskebildet er en skjør ting,

og alt i naturen

følger tyngdekraftens strenge lov.

 

En dag skal du møte

likegyldigheten i den fallende stein

hjemløsheten hos rosen på en grav.

Et ansikt av stumhet

stengt, bortvendt

med himmelens lys over pannen.

 

Forgjeves søker du

dine egne trekk: Splintene

av det knuste speilet

glimter i sanden.

 

Fra den dag av

blir du en flyktning.

På flukt i Friheten, den grenseløse

hvor spurvene faller til jorden

under en blind himmel.

 

  1. Getsemane

Suste det tungt av sorg

gjennom Getsemane den natten …

den natten soldatene førte Marias sønn med

til yppersteprestens hus?

Nei,

en eseldriver som drev sine dyr

gjennom Shushanporten i den tredje time,

hørte et mektig åndedrag av fred

bruse gjennom olivenlunden.

 

Og over den lille gropen som

Mesterens knær

grov i myk muld

vandret en bille, en bladtege

med ryggskjold som gammelt kobber,

antennene dirrende spent

mot en duft av hibiscus.

 

En gjeterfløyte oppe i høyden

lød ensom og langt borte.

 

Hans Børli