31.03.2018

Jeg kjenner det som jeg bær’ et lys

Blidt i lampeskjæret

sover de, barnet og hun.

Jeg ligger her fylt av ydmyk takk

for denne hellige stund.

 

Rundt leppene hennes leiker

et smil som en kveld på fjellet

etter en go’værsdag.

Og som et ekko av skjønnhet ser

jeg moren i barnets drag.

 

Urolig blir et hjerte

som eier så dyr en skatt.

Jeg kjenner det som jeg bær’ et lys

gjennom ei vindall natt.

Hans Børli