01.08.2018

Hymne til solnedgangen

Jeg har ikke sett

kunstskattene i Eremitasjen

eller Vinterpalasset i Leningrad,

ikke Louvre-samlingene, ikke

Musée d’Art Moderne i Paris,

men jeg har sett sola gå ned

over Hesteknatten.

I dager med lettskyet vær

henger kveldshimmelen ut

en østerlandsk eventyrprakt:

Ultramarin, sinober, oker og gull,

alle fargene på Guds palett

toner sammen i en overjordisk velklang

vest over disblå, tankefulle skoger.

Det er rart å tenke på at

bakenfor denne overdådige himmelranda

fins bare skrinne furuåser, tjennsputter,

storrblakke myrdrag innover mot

Fjellskogen

der minnene fra min barbeinte barndom

lyser bleikt som skogfioler

langs strendene av Børen sjø.

 

Å ja, – du drømmer vakkert,

mitt fattige land. Du løfter

jordens mørke, stienes mumlende

tungsinn,

blommer og fuglesang – alt

løfter du i lys av legende

opp i himmelen.

Hans Børli